Actinode by Edeva Beslutningsstøtte for samfunnsutviklere

Actinode i praksis

Actinode i praksis – prosjekter som endrer trafikken

Tidslinje over prosjekter

Her er eksempler på hvordan Edevas teknologi brukes i reelle prosjekter for å skape tryggere, mer effektive og mer bærekraftige trafikkmiljøer:

Hvordan brukes de store aktørenes parkeringsplasser i Lund?

Hvordan brukes en arbeidsplassparkering egentlig? I CoAction Lund handler spørsmålet ikke bare om hvor mange biler som står parkert, men også om når de kommer, hvor lenge de blir stående, hvor ofte de kommer tilbake, og hvor kjøretøyene er registrert. Actinode-enheter flyttes mellom parkeringsplassene til de deltakende aktørene for å skape et sammenlignbart grunnlag fra flere arbeidsplasser rundt Lund.

Med Actinode kan aktørene sammen få et mer detaljert beslutningsgrunnlag for parkeringsplanlegging og bærekraftige reiser. Hvis mange tilbakevendende kjøretøy er registrert på et bestemt sted, kan det tyde på at kollektivtilbudet ikke møter pendlernes behov. Informasjonen kan da brukes i dialogen med kollektivtransportmyndigheten om nye eller tilpassede bussforbindelser.

Prosjektet viser hvordan parkeringsdata kan brukes til å gå fra generelle antakelser til mer målrettede mobilitetstiltak. Ved å måle før og etter et tiltak er det også mulig å følge med på om tiltaket faktisk reduserer bilpendlingen. Kjøretøydata bidrar til bedre beslutninger og hjelper CoAction Lund med å nå målet om mer bærekraftige reiser.

Handelsstedet Väla

Hvordan brukes et handelsområde egentlig? For Väla handler spørsmålet ikke bare om hvor mange som besøker området, men også om når trafikken bygger seg opp, hvor ofte kjøretøyene kommer tilbake, hvor lenge de blir, og hvor stort nedslagsfeltet er. Actinode brukes til å analysere kjøretøystrømmene ved handelsstedet.

Med Actinode kan Väla få et mer detaljert beslutningsgrunnlag for bemanning, kundeservice, kampanjeplanlegging, ladeinfrastruktur og trafikktiltak. Informasjonen viser blant annet tilbakevendende besøksmønstre, opprinnelse og kjøretøymiks. Ved å koble trafikkdata til butikkenes salgsdata er det også mulig å undersøke når et høyere besøkstrykk faktisk fører til flere besøk og økt salg.

Prosjektet viser hvordan kjøretøydata kan omformes til praktisk virksomhetsinnsikt for både senterledelsen og de enkelte butikkene. Neste steg er å bygge en lengre sesongbasert grunnlinje og deretter koble trafikkdata sammen med salg og informasjon om fremkommeligheten på det tilknyttede veinettet. På den måten kan Väla følge utviklingen og samtidig planlegge for at trafikken skal fungere når handelsområdet vokser.

Gjenvinningsstasjon i Norge

Hvordan brukes en gjenvinningsstasjon egentlig? For Innherred Renovasjon i Trondheim handler spørsmålet ikke bare om hvor mange kjøretøy som passerer, men også om når de besøkende kommer, hvor ofte de kommer tilbake, og hvor lenge de blir. Actinode brukes til å analysere kjøretøystrømmene ved anleggene på Mule og i Stjørdal.

Med Actinode kan Innherred Renovasjon få et mer detaljert beslutningsgrunnlag for bemanning, kundeservice, kapasitetsplanlegging og oppfølging av ulike kjøretøygrupper. Informasjonen kan også brukes til å skille intern trafikk fra besøksstrømmene og identifisere passeringer som må avstemmes mot abonnement, avtaler eller betaling.

Prosjektet viser hvordan kjøretøydata kan gi ny kunnskap om den daglige driften allerede før løsningen kobles til adgangskontroll eller fakturering. Neste steg er å fastsette regler for blant annet private besøk, næringstrafikk, tilhengere og unntak. På den måten kan den samme kjøretøyidentiteten følge besøket fra passering til en tydelig og sporbar virksomhetsbeslutning.

Destinasjonsselskap vil vite mer

Nesten alle turister som reiser til og fra Öland, passerer over Ölandsbroen. Det er bare de som kommer med båt som ikke passerer der. Derfor egner stedet seg svært godt for å lære mer om trafikken. Destinasjonsselskapet Öland & Co trenger å vite når besøkstrykket er størst, hvordan det varierer gjennom sesongen, hvordan arrangementer påvirker trafikken til og fra øya, og hvor trafikken kommer fra. Med Actinode er det også mulig å finne ut om det er stor risiko for stillestående trafikk eller om det er i ferd med å oppstå kø på broen. Dette kan Öland & Co dele med partnerne sine i sanntid. Partnerne er for eksempel campingplasser, som igjen kan informere gjestene om situasjonen på Ölandsbroen, slik at de kan planlegge avreisen bedre. Et tydelig eksempel på hvordan data fra Actinode kan være nyttig for mange i sanntid.

Les om prosjektet på Linköping Science Parks nettsted.

Les også vår pressemelding.

Mälarbroen i Södertälje

Omtrent 50 000 kjøretøy passerer Mälarbroen i Södertälje hver dag. Kommunen hadde allerede kamerabasert trafikktelling på stedet, men ønsket et bredere grunnlag om hvilke typer kjøretøy som bruker broen, og hvordan trafikken endres over tid. Derfor ble Actinode installert for å bygge videre på den eksisterende målingen.

Data fra Actinode viser blant annet at over 10 prosent av kjøretøyene er elektriske. Hvert døgn passerer dessuten omtrent 1 500 busser og mer enn 100 utrykningskjøretøy. Det gir kommunen mer enn et totaltall – det skaper et mer detaljert beslutningsgrunnlag for planlegging og oppfølging.

Södertälje ønsker også å kunne dele trafikkdata offentlig. På den måten kan informasjonen bli nyttig både i kommunens eget arbeid og for andre som trenger å forstå trafikken på en av byens viktigste passasjer. Prosjektet viser hvordan Actinode kan supplere eksisterende trafikktelling og gi et tydeligere bilde av hvordan et sted faktisk brukes.

Støy i Helsingborg

I sentrum av Helsingborg er det problemer med uvettig kjøring og høyt støynivå. Nå brukes Actinode med støysensor og skiltgjenkjenningskamera for å oppdage kjøretøyene som støyer mest. Kommunen ønsker også å vite mer om kjøretøyparken som beveger seg i byen, når den er i bevegelse, og når den står stille. Med Actinode kan kommunen få data den tidligere ikke hadde tilgang til, og håndtere trafikksituasjonene på en bedre måte. Kommunen kan også få en oversikt over hvilke kjøretøy som støyer mest – uten personopplysninger – og når de vanligvis kjører.

Danviksbroen – bedre grunnlag for tunge dispensetransporter

Tunge transporter kan kreve dispens for å passere en bro. Dispensene gjelder normalt i en bestemt periode, men kunnskapen om hvordan og når de faktisk brukes, er ofte begrenset. Derfor gjennomførte Stockholms trafikkontor og Edeva en pilotmåling på Norra Danviksbron fra februar til april 2026.

Formålet var å undersøke hvordan Actinode kan brukes til å følge registrerte dispensasjonskjøretøy og skape et tydeligere grunnlag for byens arbeid. Ved å registrere passeringer og hastigheter kan trafikkontoret få bedre kunnskap om hvor ofte transportene passerer, og om vilkårene som er knyttet til dispensene, blir fulgt.

Informasjonen kan brukes som beslutningsgrunnlag for bæreevne, vedlikehold og trafikkplanlegging. Den kan også støtte videre utvikling av dispensasjonshåndteringen, for eksempel gjennom automatiske varsler, regelmessig rapportering og bedre oppfølging over tid. Piloten viser at Actinode kan gi den praktiske kunnskapen som trengs for å gå fra innvilgede dispensasjoner til faktisk bruk.

Støy i Malmö

Beboere langs Bergsgatan i Malmö opplever store problemer med uvettig kjøring som støyer om natten. Politiet har ikke ressurser til å håndtere problemet effektivt. Kommunens løsning med gjennomkjøringsforbud om natten har hatt liten effekt. Nå brukes Actinode med støysensor og skiltgjenkjenningskamera for å oppdage kjøretøyene som støyer mest. Politikerne i Malmö ønsker selv å kunne håndtere problemet, men det krever en lovendring. Nå håper de å kunne legge press på regjeringen ved hjelp av dataene de kan vise fra Actinode.

Les om installasjonen i Sydsvenskan.

Se SVTs innslag om systemet.

Hør Sveriges Radios intervjuer om prosjektet.

Hvordan følger man opp et piggdekkforbud?

Flere kommuner har innført eller vurderer å innføre piggdekkforbud for å redusere mengden helseskadelige partikler og forbedre luftkvaliteten i de mest utsatte gatene. Men hvordan følger man opp et slikt forbud? Også her har politiet altfor få ressurser til å kontrollere og bøtelegge dem som bryter forbudet. Ved hjelp av Actinode og spesielle retningsbestemte mikrofoner kan vi analysere lydbildet og avgjøre om et kjøretøy har piggdekk eller ikke. På den måten kan kommunen få statistikk over hvor ofte regelbrudd forekommer, og planlegge innsatsen deretter. Prosjektet er ennå ikke ferdig, så vi kan dessverre ikke dele resultater, men det ser lovende ut.

Hamngatan – verst i Linköping

Hamngatan er den mest forurensede gaten i Linköping. Kommunen har flere ganger overskredet grenseverdiene for utslipp og forurensning. Derfor er det installert en permanent miljømåler på stedet for å følge utslippene, og gaten er bygget om i flere omganger. Saken har vært mye diskutert blant kommunens politikere. For å få et faktagrunnlag for beslutningene er Actinode også montert på stedet for å følge trafikken. Kommunen vil se hvordan trafikken ser ut og hvordan den påvirker miljøet. Derfor er kommunens måler synkronisert med Actinodes trafikkanalyser, slik at prosjektets dashboard for eksempel kan vise hvordan antallet tunge busser påvirker NO2-utslippene.

Se dashboardet som visualiserer statistikken.

Smarte løsninger for bedre kollektivtransport – UPPER-prosjektet i Oslo

Å forbedre kollektivtransportens fremkommelighet i byer handler ikke bare om flere busser og bedre rutetider. Det handler like mye om å skape riktige forutsetninger i gaterommet – der trafikkregler etterleves, busser prioriteres og teknologien brukes klokt. I det EU-finansierte prosjektet UPPER har Edeva sammen med Statens vegvesen i Oslo undersøkt hvorfor busstrafikken i Dronning Eufemias gate (DEG) oppleves som ineffektiv – og hva som egentlig ligger bak problemene.

Les mer om UPPER-prosjektet.

Dronning Eufemias gate

På en del av gaten er gjennomkjøring forbudt i rushtiden. En vanlig antakelse var at biltrafikken i rushtiden hindret bussenes fremkommelighet i DEG. Målingene våre med Actinode viste noe annet. Selv om opptil 200 kjøretøy i timen bryter forbudet mot å kjøre på denne delen av gaten i rushtiden, påvirkes ikke bussenes gjennomsnittshastighet i noen tydelig retning. Analysen peker i stedet mot andre, foreløpig ukjente årsaker. Kanskje hindrer bussene hverandre ved holdeplassen? Det er svært mye busstrafikk i rushtiden. Det ser også ut til å være vanskelig å forbedre prioriteringen i trafikksignalene, fordi man har arbeidet med dette over lang tid. Nå gjenstår det å analysere bussenes egne sanntidsdata sammen med Actinode-data for å se om årsaken til den lave gjennomsnittshastigheten kan identifiseres. Fordi målingene skjer kontinuerlig via EdevaLive, kan effekten følges i sanntid.

Se dashboardet som visualiserer statistikken.

Ulovlig venstresving – et problem som kan påvirkes med nudging

Et annet atferdsproblem i DEG er ulovlige venstresvinger mot Nylandsveien – et kritisk område der trikker krysser kjørebanen. Sensorene våre viser at opptil 80 kjøretøy per dag bryter regelen. Mange av disse er drosjer, men også utrykningskjøretøy og varebiler forekommer.

Selv om det er registrert relativt få ulykker, finnes det en tydelig risiko. Men i stedet for strenge straffer kan enklere nudging gi effekt. Målrettet informasjon direkte til drosjeselskaper eller variable informasjonsskilt (VMS) koblet til kameraene er eksempler på løsninger Edeva kan levere.

Dataene viser også at når én fører svinger til venstre til tross for forbudet, følger ofte flere etter. Å stoppe den første – for eksempel med et tydelig sanntidsbudskap – kan derfor ha stor effekt.

Planen nå er å kontakte drosjeselskapene som er identifisert som regelbrytere, og undersøke om det gir effekt.

Se dashboardet som visualiserer statistikken.

Riksveg 4 har støyproblemer

På Riksveg 4 i Oslo er fartsgrensen nylig satt permanent ned til 60 km/t for å redusere støy. Dataene viser at etterlevelsen er lav. Edeva har målt både hastighet og trafikkstrøm sammen med støy og konstatert at de fleste trafikantgruppene i liten grad overholder fartsgrensen.

Se dashboardet som visualiserer statistikken.

Smarte urbane trafikksoner – trygge og tilgjengelige byrom i Stockholm

I Stockholms del av prosjektet «Smarte urbane trafikksoner» var fokuset trygghet, tilgjengelighet og samspillet mellom ulike trafikantgrupper. Målet var å skape sikrere og mer inkluderende bymiljøer, særlig i områder der fotgjengere, syklister og kjøretøy deler arealet. Edevas teknologi ble brukt til å samle inn sanntidsdata om kjøretøyenes hastigheter, bevegelsesmønstre og type – informasjon som var avgjørende for å identifisere risikosoner og trafikkatferd.

Ved å analysere dataene kunne byen utforme tilpassede tiltak, for eksempel dynamiske fartsgrenser eller særskilte adgangsregler på bestemte tidspunkter. Edevas bidrag var å skape det faktabaserte beslutningsgrunnlaget som trengs for å forme en mer tilpasningsdyktig og trygg by. Prosjektet viser hvordan digital infrastruktur kan bli et verktøy for sosialt bærekraftig byutvikling – ikke bare trafikkteknologi.

Les mer.

Smarte urbane trafikksoner – mer effektiv godshåndtering i Göteborg

Göteborg-prosjektet innenfor «Smarte urbane trafikksoner» fokuserte på å forbedre tilgjengeligheten og effektiviteten i byens lastesoner. Målet var å skape en mer dynamisk forvaltning av disse arealene, som ofte er underutnyttet eller brukes feil. Edeva bidro med teknologi for å måle kjøretøypasseringer, analysere bruksmønstre og identifisere flaskehalser i sanntid.

Med disse dataene kunne Göteborg by få en bedre forståelse av hvordan lastesonene faktisk brukes – og hvilke tidspunkter som er mest kritiske. Informasjonen dannet grunnlag for optimaliserte regler og soneutforming, der arealer kunne reserveres eller tilpasses den faktiske etterspørselen.

Les mer.

Miljøsone klasse 3 – automatisert overvåking i sanntid for renere byluft

Innføringen av miljøsone klasse 3 i deler av Stockholm sentrum er et viktig steg i byens arbeid for bedre luftkvalitet og fossilfri trafikk. Formålet med sonen er å begrense adgangen for kjøretøy med høye utslipp og dermed redusere helseskadelige partikler i luften. For at dette skal fungere, kreves effektiv overvåking – og det er her Edevas teknologi kommer inn.

Ved hjelp av Actinode og EdevaLive kan kjøretøy klassifiseres automatisk etter type, alder og miljøprestasjon. Informasjonen sammenlignes i sanntid med kravene som gjelder i sonen, noe som gjør det mulig å oppdage kjøretøy som ikke har adgang – uten manuell håndtering. Neste steg er å bruke disse dataene til å vise informasjon på stedet i sanntid. Edevas løsning bidrar dermed både til å sikre at reglene etterleves og til å skape et beslutningsgrunnlag for fremtidig datadrevet arbeid med utvidelse eller tilpasning av sonen. Prosjektet viser tydelig hvordan digital trafikkintelligens kan omsettes til praktisk miljøstyring med målbar effekt.

Miljøsone 3 i Stockholm
Nyhet om overvåking av miljøsoner i Stockholm
Edevas pressemelding

Hornsgatan – Stockholms steg mot mer datadrevet trafikkstyring

Prosjektet på Hornsgatan i Stockholm er en del av byens bredere strategi for å bli en mer innovativ og datadrevet smartby. Formålet var å utforske hvordan sensordata og digital overvåking kan brukes til å forbedre trafikksikkerheten og redusere miljøpåvirkningen i sentrumsmiljø. Edevas rolle var å levere sanntidsbaserte kjøretøydata som kunne brukes til å forstå hvordan gaten faktisk brukes – ikke bare hvordan den er planlagt å fungere.

Ved å analysere informasjon om kjøretøytype, hastighet, utslippsklasse og bevegelsesmønster fikk byen et helt nytt beslutningsgrunnlag. Resultatet var økt forståelse for trafikkens påvirkning på både luftkvalitet og fremkommelighet – og nye muligheter til å reagere direkte på regelbrudd. Edevas teknologi var særlig verdifull for å identifisere mønstre over tid og støtte fremtidige tiltak, for eksempel miljøsoner eller dynamisk regulering. Edevas utstyr, Actinode, overvåker nå miljøsone 2 på Hornsgatan.

Les mer om Stockholms innovasjonsarbeid.

Kista – sensorbasert trafikkintelligens i et urbant innovasjonsmiljø

Kista Science City er en av Europas ledende testarenaer for smarte byløsninger. I et samarbeidsprosjekt med blant andre Edeva og Stockholm by var formålet å undersøke hvordan avansert sensorteknologi og tilkoblet infrastruktur kan brukes til å utvikle intelligente trafikksystemer i sanntid. Edeva bidro med sin ekspertise innen mobilitetsanalyse, der høyoppløselige data om kjøretøypasseringer ble samlet inn og analysert via den skybaserte plattformen EdevaLive.

Ved å kombinere data fra flere sensorer ble det skapt et detaljert og oppdatert bilde av trafikkstrømmer og kjøretøytyper i området. Informasjonen kunne brukes som beslutningsgrunnlag for både trafikkplanlegging og utforming av delte trafikkarealer. Edevas innsats viste hvordan sanntidsdata kan omsettes til konkrete tiltak – fra behovstilpassede reguleringer til langsiktig byutvikling. Prosjektet bekreftet at datadrevne løsninger kan bidra til en mer fleksibel og bærekraftig by, der trafikkmiljøet tilpasses hvordan det faktisk brukes.

Les mer.

Les også sluttrapporten fra prosjektet.

Hva kan vi gjøre?

V2X i teorien – men er vi klare i praksis?

Tanken om å la kjøretøy kommunisere med omgivelsene – V2X, eller Vehicle-to-Everything – er forlokkende. Teknologien lover bedre trafikksikkerhet, smidigere trafikkstrømmer og mer effektiv kollektivtransport. Men hvordan ser det egentlig ut i praksis, her og nå, i Oslos gater?

I prosjektet vårt i Dronning Eufemias gate ønsket vi å finne ut nettopp dette.

Få kjøretøy er klare – til tross for store muligheter

Gjennom smart bruk av Edevas eksisterende ANPR-infrastruktur – kameraer som leser registreringsskilt – kunne vi koble hvert kjøretøy til informasjon om merke, modell og årsmodell, og dermed avgjøre om det er V2X-kompatibelt. Resultatet?

Bare 2 prosent av alle kjøretøy i DEG var klare for V2X-kommunikasjon. Ytterligere 4,5 prosent hadde teknologien «under utvikling». Hvis Tesla hadde støttet V2X, som mange håpet, ville tallet vært 14,3 prosent. Men foreløpig fungerer det ikke slik.

Det betyr at selv om teknologien er spennende, er den praktiske utbredelsen fortsatt svært begrenset. Vi har rett og slett ikke nok kjøretøy i trafikken som kan motta meldinger – og det vil ta tid før vi kommer dit.

Hva betyr dette for fremtidige trafikkløsninger?

V2X kan fortsatt spille en rolle, men kanskje ikke på den måten vi har forestilt oss. I stedet for å sende informasjon til bilen, kan vi bruke infrastrukturen – altså det bilen møter langs veien.

Et eksempel er dynamiske kollektivfelt. Teknologien vi allerede bruker til å identifisere busser i sanntid, kan kobles til variable informasjonsskilt (VMS) som signaliserer til andre trafikanter når de må holde kollektivfeltet fritt. Bilen trenger ikke å være tilkoblet – det holder at føreren følger med.

Rettferdige løsninger for en ny virkelighet

Siden 1. juli 2024 har elbiler ikke lenger hatt adgang til kollektivfeltene i Oslo – en beslutning som skal forbedre fremkommeligheten for kollektivtransporten. Samtidig har det ført til mer kø i de andre kjørefeltene. Med en dynamisk løsning kan vi skape balanse: Kollektivfeltet holdes fritt når det trengs, men kan brukes av andre når det er mulig. Det gir mer rettferdige trafikkstrømmer og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

En studie fra svenske VTI viser dessuten at dynamiske kollektivfelt kan redusere stress for bussjåfører, gjøre kollektivtransporten mer attraktiv og oppleves som rettferdige av andre bilister – så lenge systemet er intuitivt.

Les hele studien her.

Actibump som V2X

Edevas aktive fartshinder, Actibump, er allerede en form for fysisk nudging – men det kan utvikles til et kraftfullt V2X-verktøy. Ved å bruke kamerabasert gjenkjenning i stedet for radar kan vi identifisere kjøretøy som bryter flere typer regler enn bare fartsgrensen – for eksempel kjøring i forbudte kollektivfelt eller ulovlige svinger. Det er neste steg i bruken av infrastruktur for å endre atferd på en rettferdig måte.

V2X er ikke dødt – tvert imot. Men vi må tenke nytt. I stedet for å vente på en fremtid der hver bil er tilkoblet, kan vi bruke dagens teknologi på en smartere måte. Edevas løsninger viser at det er mulig å påvirke trafikkatferd allerede nå, med eksisterende infrastruktur, riktige måledata og tydelig kommunikasjon.

Rv. 4 – neste testområde for Actibump?

På Riksveg 4 i Oslo er fartsgrensen nylig satt permanent ned til 60 km/t for å redusere støy. Dataene viser at etterlevelsen er lav. Edeva foreslår å installere Actibump som en fysisk og visuell påminnelse til førerne om å holde fartsgrensen. Teknologien er dokumentert for hastigheter opptil 50 km/t, men har fungert godt ved grenser opptil 57 km/t i Danmark – noe som gjør den godt egnet også i denne sammenhengen.

Actibump er også et godt eksempel på hvordan teknologi kan brukes til å påvirke atferd i stedet for å straffe – en rød tråd gjennom hele prosjektet.

Se dashboardet for Riksveg 4.

Hvis du vil lese mer om Actibump, kan du besøke www.actibump.com/se.

Konklusjon: Data først – tiltak deretter

Disse prosjektene viser tydelig verdien av å basere beslutninger på data, ikke antakelser. Ved hjelp av avansert måleteknologi, brukervennlige dashboards og innovative løsninger som Actibump og dynamiske kollektivfelt kan vi skape sikrere, stillere og mer tilgjengelige bymiljøer – uten å bygge om hele byen. Men først må vi vite mer om trafikken og trafikkmiljøet. Det er her Actinode gjør størst nytte.

Les mer om hvordan Actinode fungerer og hvordan løsningen står seg sammenlignet med andre alternativer her.

Vil du vite mer om hvordan Edeva kan hjelpe i byen din?

Kontakt oss, eller besøk www.edeva.se eller www.actibump.com.